Når Dagens Næringsliv tør, tør du?

Jeg har lyst til å skryte av DN og deres nye satsing Bisbuzz. Jeg skal ikke skryte så mye av selve produktet, men hvordan de tør å prøve ut nye ting.

Jeg var på foredrag med Trond Sundnes, utviklingsredaktøren i DN, for noen uker siden og lot meg imponere over DNs holdning til å teste ut nye tanker og ideer. For i den tiden vi lever i nå handler det om å tørre å prøve eller bare stå å se på at andre tør.

Sundnes kunne fortelle at det gikk seks uker fra ideen om Bisbuzz var klekket ut til man lanserte produktet. Seks uker!

De brukte to uker på idéutvikling, to uker på utvikling av plattformen og to uker på produksjon. To journalister ble satt til å produsere saker. Fellesnevneren her er altså tallet to.

Journalistene skulle jobbe på samme måte som før, etter de samme journalistiske prinsippene og de samme temaene som DN. Men sakene skulle også basere seg på såkalte buzz-prinsipper som vi kjenner så godt fra Buzzfeed.

Og funka det? Ja.

Ved å skrive sakene sine på en litt annen måte og legge de fram på en litt mer snacksy måte enn de vanligvis gjør, når de nå ut til helt andre målgrupper enn tidligere. Med Bisbuzz har DN utvidet målgruppene sine til også å inkludere unge og kvinner. Og hvorfor når man plutselig disse nye målgruppene? Jo, fordi buzzjournalistikk er laget for å deles på sosiale medier – og det gjør folk.

Hele poenget her er at man må hive seg i det og prøve nye ting. Gjør ikke du det, kommer konkurrenten til å gjøre det og da står du der da som en dust. Har du prøvd, men feilet, har du i alle fall den erfaringen og kunnskapen du kan lære av. Gjør du ingen ting, står du også igjen med ingenting. 

Advertisements

Smart ønskeliste

Til jul skulle jeg sende en ønskeliste til mamma og siden jeg er veldig glad i å lage mat ønsket jeg meg kjøkkenting. Da jeg skulle søke etter ting å putte på listen kom jeg over Kitch’n sin digitale ønskeliste – smart for meg, men veldig smart for Kitchn. Smart på grunn av tre årsaker:

Ved at jeg registrerer produkter i en ønskeliste vet nå Kitchn nøyaktig hvilke produkter jeg kunne tenke meg. De kan nå, etter jul, rette annonser mot meg på de produktene som mamma ikke kjøpte (ved at mamma registrerte dette når hun kjøpte gaven da, selvfølgelig). Kanskje noen av de til og med er på salg? Gjett hvem som fikk nyhetsbrev i dag om at de resterende tingene på ønskelista nå er på 25 % salg. Jo, meg. 

For å opprette listen måtte man også lage en profil på Kithcn sine sider hvor man må registrere blant annet mailadresse. Vips så har Kitchn plutselig kundedata på kundene sine.

I tillegg får Kitch’n masse informasjon om hvilke produkter kundene deres liker og ikke liker. Hvilke produkter er mest populære, hvilke produkter er typiske julegaveønsker, ønsker ulike kundegrupper seg ulike produkter osv.

Her er min Kitch’n-ønskeliste for julen 2014. Kjøpte mamma noe som stod på ønskelisten min? Nei, det hele var en avledningsmanøver for å skjule at hun hadde kjøpt en genser i stedet. Men den var fin den og da.

Julegaveønskeliste Kitchn

 

Tool Pool

Jeg elsker å lese om innovasjon og gode ideer og det gjør sikkert du også, så derfor kommer nå historien om Malmø Järnhandel.

En lokal jernvarehandel i Malmø så at salgsstatistikken sank nedover og nedover da store jernvarekjeder etablerte seg utenfor sentrum og reklamerte med billige priser. Alle dens tidligere kunder satte seg heller i bilen og kjørte til de store kjøpesenterne for å spare noen kroner i steden for å dra inn til sentrum da de trengte verktøy og spiker. Så hva skulle den lokale  butikken gjøre? Den kunne ikke konkurrere på pris, så skulle den da bare legge ned? Nei. Den skal bare tenke litt nytt!

Butikken tenkte – okei, hvor ofte bruker folk egentlig drillen sin? Etter å ha undersøkt litt fant de ut at folk brukte drillen i ca 6 minutter i gjennsnitt i løpet av et langt liv. Har man kjøpt seg en drill er det ikke særlig sannsynlig at man gidder å kjøpe en ny for det er jo ikke sånn at den blir slitt med det første. Poenget er, driller er kanskje ikke forbruksvare for folk flest.

Etter denne innsikten gjorde Malmø Järnhandel noe veldig lurt! Det de gjorde var å låne ut driller og andre verktøy GRATIS! Butikken fikk med ett mye pågang av folk som vil låne verktøy og når folk likevel var i butikken kjøper de med skruer og spiker og andre ting de trenger til oppussingen.

Konseptet med Tool Pool ødela kanskje for drillsalget, men det økte det totale salget med 30%!

Malmø Järnhandel har med sin nytekning ikke bare økt saglet sitt, men de redder også verden ettersom den ikke selger mer ting enn folk trenger.

Bare ved å tenke litt nytt, snu på èn brikke, så får man mange store resultater! Åh! Det er så nydelig!

Så utfordring til deg og meg: Hva er den ene brikken bedriften din kan snu på?

 

tool pool

Denne gladsaken ble fortalt på Oslo Innovation Week

En slags genial bedrift

Fredag forrige uke var jeg på et arrangement i Finn.no sin «en slags butikk». Arrangementet var på programmet til Oslo Innovation Week i regi av World Wide Narrative (hei Merete!) og The Social Business Club og het intet mindre enn «Social Innovation Trends to Watch». Hoi, her var det mange fancy begreper i en setning.

Jeg elsker å høre på smarte folk snakke om innovasjon og smarte ideer så da tenkte jeg at dette kunne være moro å være med på – og det var det. En av de som holdt innlegg var Finn.no sin forretningsutvikler Ådne Skjelstad. Smart fyr som jobber i et et av Norges smarteste selskaper.

Først så stjal Finn.no hele rubrikkannonsemarkedet fra papiravisene. Så fikk de så mye trafikk på rubrikkannonsene at de kunne selge bannerannonser på trafikken sin! De bruker altså annonsene for å annonsere! Herregud, en skulle jo ikke tro det var mulig!

Men Finn.no slutter ikke å være smart bare fordi de har vært smart tidligere. For et år siden så gjorde de den ene forretningsdelen sin, Finn Torget, gratis. Altså den delen der du kan legge ut ditt gamle vaffeljern eller forholdsvis gamle IKEA-møbler for salg. Hvorfor gjorde de det? Hvorfor ofre gode penger på den måten?

I følge Ådne så gjorde de det på grunn to årsaker:

1. De som bruker Finn Torget vil få et bedre forhold til Finn og synes de er et hyggelig selskap (merkevarebygging) og vil kanskje også bruke de andre tjenestene til Finn som koster penger (salg)
2. Redde verden. Ved at flere gir bort/selger de gamle tingene sine slik at folk vil ha/kjøper gamle ting fremfor å bare kaste de på dynga så blir jo verden et litt bedre sted (samfunnsansvar og merkevarebygging)

I tillegg så tipper jeg man også kan legge til årsaken:

3. Kanskje flere vil bruke Finn Torget nå som det er gratis? (mer trafikk=flere annonsekroner)

Hva skjer? Finn Torvet dobler (eller tripler, husker ikke helt, poenget er at det er en suksess) antallet innlegg på siden sin og får bøttevis med trafikk! Så ved å ofre en av sine forretningsdeler (en av de minste, læll da, men pæng e pæng, som vi sier i Trøndelag) så får man ganske mye igjen for det. Ikke bare redder man verden, men mest sannsynligvis så kan de regne det hjem også. Skulle ønske flere norske selskaper turte å tenke slik!

En ting som Finn.no kanske ikke er så smarte på og som de ikke utnytter til det fulle er alle de gode historiene som folk legger ut. Ådne trakk ut noen selv, blant annet om en dame som ønsket å kjøpe brukte walkmans fordi hennes bror med Downs syndrom hadde en kjempestor kassettsamling som han elsket å høre på, men walkmanene ble stadig ødelagte. Var det noen som hadde gamle walkmans som hun kunne få kjøpe? Ja, det var det. Altså, for en nydelig pressesak det hadde vært!

I tillegg bruker Finn.no en kattepus i markedskommunikasjonen sin og har dermed kombinert det beste fra internett – morsomme kattepuser og delingsøkonomi. Jeg benytter anledningen til å nok en gang la en kattepus få avslutte mitt blogginnlegg.

finn.no katten

 

NSB og Ruter er noen skikkelige luringer

Jeg har det siste året  latt meg imponere av NSB og Ruter og deres applikasjoner. For noen luringer!

For det første er det jo helt nydelig med mobilbillett, ja tusen takk.

Men mer nydelig er det at med de nye applikasjonene henter de nå inn epostadresser og telefonnummer, altså kundedata!

Tidligere var det jo ikke mulig for slike bedrifter å vite hvem kundemassen var eller snakke direkte med kundene sine. Det betyr at de måtte investere i masse betalt reklame og snakke til hele befolkningen, selv om man egentlig bare skulle snakke til noen få. Nå, derimot, kan de sende nyhetsbrev, finne de på Facebook eller sende de smser. I tillegg kan man også kommunisere med de direkte i appen. Det betyr at de kan bruke markedsføringsmidlene sine mye smartere enn før!

Skjønner du hva jeg mener? Luringer, ass! Kudos.

Nyhetsbrev fra NSB:

NSB nyhetsbrev

Lilla ku

Ettersom jeg er ganske ny i markedsføringsfaget prøver jeg å lese meg litt opp på det. Heldigvis er basics mer eller mindre det samme siden jeg tok markedsføring som valgfag på videregående, men noe nytt er også kommet siden da. Og jeg vil vel ikke akkurat påstå at man går ut som en markedsføringseksepert etter to timer valgfag i uka.

Uansett, jeg har lest boka Purple Cow av Seth Godin. En klassiker, sier dem som har greie på det.

Boka er skrevet i 2002 og det merkes på flere av eksemplene: Digitale kameraer er på vei til å ta over for analoge og de største mobilselskapene er NOKIA og Motorola – hehe!

Men, mange av poengene til Godin står seg godt. Allerede i 2002 sier han at markedsføring på TV og massekom er ut! En teori som mine kollegaer har hatt en stund og som nettopp ble bekreftet av nok en dårlig TV-kampanje.

Godin skriver: «Sergio Zyman, the marketing guru who was there for most of Coca Cola´s rebirth points out that two of the most popular TV commercials for all time – «I´d like to teach the world to sing» and «Mean Joe Greene» – sold not one more bottle of Coke» (2002: 23). Interessant!

Så hva bør vi heller satse på? Et fantastisk produkt. Et produkt som står seg ut. Et produkt som snakker til et nisjemarked. Et produkt som skal løse problemet til en spesiell gruppe mennesker. Et produkt som er «remarkable» – som en lilla ku.

«Don´t try to make a product for everybody, because that is a product for anybody» (2002:31).

Godin har kunden i fokus hele veien: Finn den gruppen av kunder som liker dere best – det er også den gruppen av kunder som bruker mest penger – drit i resten. Jobb med den gruppen av kunder som liker dere best og lytt til de – hvordan kan man utvikle produktene slik at de fungerer enda bedre for dem. La kundene som liker dere best reklamere for deres produkter og la de overtale venner og bekjente til å kjøpe deres produkter.

Så det Godin sier er altså at vi kan slutte å drive med markedsføring og heller satse på CRM. Det tror jeg ikke CRM-folka på jobb synes er så alt for dumt.

«Before you spend another dollar on an another brain-dead ad campain, trade show, or sales conference, spend some time with your engineers and your customers» (2002:104).

Påsken2014

Vet du hvem som står bak www.påsken2014.no? Det er Visit Rauland.

Og hvorfor gjør de det? Jo, fordi når folk søker på dato for påsken 2014 så har de kanskje tenkt seg på ferie og påsketur. Og når de først er inne på siden til Visit Rauland, kanskje de da blir fristet til å dra på påskeferie til Rauland?

GENIALT!

Jeg blir veldig glad av sånne enkle, men geniale ideer!