Når Dagens Næringsliv tør, tør du?

Jeg har lyst til å skryte av DN og deres nye satsing Bisbuzz. Jeg skal ikke skryte så mye av selve produktet, men hvordan de tør å prøve ut nye ting.

Jeg var på foredrag med Trond Sundnes, utviklingsredaktøren i DN, for noen uker siden og lot meg imponere over DNs holdning til å teste ut nye tanker og ideer. For i den tiden vi lever i nå handler det om å tørre å prøve eller bare stå å se på at andre tør.

Sundnes kunne fortelle at det gikk seks uker fra ideen om Bisbuzz var klekket ut til man lanserte produktet. Seks uker!

De brukte to uker på idéutvikling, to uker på utvikling av plattformen og to uker på produksjon. To journalister ble satt til å produsere saker. Fellesnevneren her er altså tallet to.

Journalistene skulle jobbe på samme måte som før, etter de samme journalistiske prinsippene og de samme temaene som DN. Men sakene skulle også basere seg på såkalte buzz-prinsipper som vi kjenner så godt fra Buzzfeed.

Og funka det? Ja.

Ved å skrive sakene sine på en litt annen måte og legge de fram på en litt mer snacksy måte enn de vanligvis gjør, når de nå ut til helt andre målgrupper enn tidligere. Med Bisbuzz har DN utvidet målgruppene sine til også å inkludere unge og kvinner. Og hvorfor når man plutselig disse nye målgruppene? Jo, fordi buzzjournalistikk er laget for å deles på sosiale medier – og det gjør folk.

Hele poenget her er at man må hive seg i det og prøve nye ting. Gjør ikke du det, kommer konkurrenten til å gjøre det og da står du der da som en dust. Har du prøvd, men feilet, har du i alle fall den erfaringen og kunnskapen du kan lære av. Gjør du ingen ting, står du også igjen med ingenting. 

Min helt, Petter Solberg

Den overskriften der kom helt sikkert like mye som en overraskelse på deg, som den gjorde på meg. Men, jeg hadde den gleden av å være i møte med Solberg her forleden og oppdaget at han er en i grunn en ganske fornuftig fyr. Akkurat det der med å kjøre bil veldig fort er kanskje ikke så fornuftig, men bortsett fra det, er han en fornuftig fyr.

Det som han sa, som var så fornuftig var: Skal man gjøre noe, så gjør man det ordentlig. Når en to-gange-verdensmester i to ulike grener sier dette, kan man ikke avvise det som en floskel. Petter lever virkelig for dette mantra. Alt han gjør, gjør han 100 prosent og det er jo nettopp derfor han er to-gange-verdensmester i to ulike grener og vi andre ikke er det.

Jeg er så enig med Petter. Hvis man skal gjøre noe, så må man gjøre det ordentlig. Livet er litt for kort til å slurve seg gjennom det, synes jeg.

Nå har det jo seg sånn at ikke alle kan bli verdensmestere, men vi kan alle sammen prøve å bli best i det man gjør. Derfor tenker jeg, at alt jeg gjør skal jeg gjøre ordentlig og så bra bare jeg kan.

Og ja, vi måtte ta et sånt kleint bilde.

Petter Solberg

 

Espen og Øystein er mine to kolleager

Smart ønskeliste

Til jul skulle jeg sende en ønskeliste til mamma og siden jeg er veldig glad i å lage mat ønsket jeg meg kjøkkenting. Da jeg skulle søke etter ting å putte på listen kom jeg over Kitch’n sin digitale ønskeliste – smart for meg, men veldig smart for Kitchn. Smart på grunn av tre årsaker:

Ved at jeg registrerer produkter i en ønskeliste vet nå Kitchn nøyaktig hvilke produkter jeg kunne tenke meg. De kan nå, etter jul, rette annonser mot meg på de produktene som mamma ikke kjøpte (ved at mamma registrerte dette når hun kjøpte gaven da, selvfølgelig). Kanskje noen av de til og med er på salg? Gjett hvem som fikk nyhetsbrev i dag om at de resterende tingene på ønskelista nå er på 25 % salg. Jo, meg. 

For å opprette listen måtte man også lage en profil på Kithcn sine sider hvor man må registrere blant annet mailadresse. Vips så har Kitchn plutselig kundedata på kundene sine.

I tillegg får Kitch’n masse informasjon om hvilke produkter kundene deres liker og ikke liker. Hvilke produkter er mest populære, hvilke produkter er typiske julegaveønsker, ønsker ulike kundegrupper seg ulike produkter osv.

Her er min Kitch’n-ønskeliste for julen 2014. Kjøpte mamma noe som stod på ønskelisten min? Nei, det hele var en avledningsmanøver for å skjule at hun hadde kjøpt en genser i stedet. Men den var fin den og da.

Julegaveønskeliste Kitchn

 

De nye superkjendisene

I går deltok jeg på Medietrender 2015 i regi av TNS Gallup. Det meste som ble sagt på seminaret var kjent for meg og det fikk meg til å føle meg smart og oppdatert. Så, på nest siste programpost ble det lagt frem et tema som var helt nytt og totalt uforståelig. Aldri før har jeg følt meg så gammel og utdatert.

Jeg er 28 år. Jeg liker å tro at det er relativt ungt, men huhei hvor fort verden går fort fremover i disse dager og jeg er plutselig blitt 100 år gammel.

Har du hørt om Pelle K? Sara Beauty Corner? Noodworks? Vareide? Glittergirls? Vær så snill, si nei.

Disse folkene er faktisk superkjendiser. Glem Mette Marit, Morten Harket og Marius Ødegård. De nye kjendisene står det ikke om i Se og Hør eller får reportasjer på God Kveld Norge (enda). Du finner de på YouTube.

Nordic Screens presenterte flere av de største norske YouTuberne og jeg har enda ikke helt kommet meg etter sjokket.

Pelle K er en sanger som filmer seg selv mens han synger coverlåter, ofte ikledd singlet og lange smykker, legger de opp på Youtube og får helt sinnykt mange views. Pelle K hadde 3 MILLIONER visninger den sista uka og over 500 000 abonnenter!

Pelle K nummer to på lista over de største norske YouTubeerne FØR Nico&Vinz og andre etablerte kjendiser.

Nummer tre på lista er Saras Beauty Corner. Sara er en vanlig norsk jente som liker å pynte neglene sine og lage smykker og har tilfeldigvis også nesten 500 000 abonnenter på videoene sine.

Det mest uforståelige, synes jeg, er disse spill-YouTuberne. Disse gutta, og jentene, filmer seg selv mens de spiller Minecraft, legger det ut på YouTube og får sinnsynkt mange views. Her er et eksempel fra Noobwork

Jeg visste jo at det fantes YouTube-kjendiser. Var det ikke sånn Justin Bieber ble fanget opp? Men at det satt ungdommer rundt omkring i norske bygder og byer og var superkjendiser bare i kraft av å være seg selv – det ante jeg ikke. Her har jeg virkelig gått glipp av noe.

Jeg må si at jeg blir imponert av disse YouTuberne. Mange av filmene er bra laget og de treffer jo åpenbart sin målgruppe. Hvorfor i all verden skal Pelle K melde seg på Idol? Han er jo allerede en superkjendis og tjener penger på det han driver med!

PS. Norges største YouTuber er TVNorge med over 3 millioner visninger i uka – på grunn av Ylvis og The Fox selvfølgelig. Se hele lista her

Nyheter på Snapchat

Er det virkelig sant? Ja.

Både P3 Nyheter og Stavanger Aftenblad har begynt med nyhetssnaps for å kunne nå ut til flere og yngere målgrupper. Foreløpig har jeg ikke lest noen rapporter som definerer det som en suksess, men kudos til både P3 og Stavanger Aftenblad for å prøve noe kult og nytt!

TV 3 snappet jo med seerne sine gjennom en Paradise Hotel-konto som tok helt av i februar og mars. At heite bilder av Triana Iglesias tok av var kanskje ikke så overraskende, men at avisene skulle slenge seg på må jeg innrømme jeg ble gledelig overrasket over.

Avgjørelsen om å fortelle nyheter på snapchat er sikkert ikke noe verken P3 eller Aftenbladet gjorde fordi det «passet seg sånn».

Siste artikkel jeg fant på snapchat-statistikk er fra juni så tallene er helt sikkert endret seg nå, men i juni brukte altså 25 % av befolkningen snapchat til daglig! Hvor mange tradisjonelle medier kan fortelle om slike tall? I følge Tor Aksel Ødegård, innsiktsrådgiver i mediebyrået IUMså kan disse tallene fort endre seg hvis de eldre målgruppene hiver seg på.

Slik ser snappene til Aftenbladet ut:

bildebilde (2)bilde (3)

Snappene har kanskje ikke en veldig sexy layout, men de fungerer helt fint som nyhetsvarsler.

Dette betyr altså at skal man være med så må man henge på! Kanskje vi skal bruke snapchat til å fortelle seerne våre om mål i Champions League, kanskje det er vel så effektivt som alskens apper og nyhetsvarsler?

Som siste poeng: Aftenbladet har til og med fått seg en ny annonseplattform rettet mot helt andre målgrupper enn tidligere.

Her er svaret på hvorfor du skal bygge likes på Facebook-sida di

I disse Facebook-annonseringstider så har jeg en stund gått rundt og lurt på hvorfor skal man bygge likes på Facebook-sider når man bare kan kjøpe seg til reach uansett?

Til og med sosiale medier-eksperter som har gitt meg råd på hvordan jeg skal bygge Facebook-likes har ikke klart å gi meg et godt svar på det spørsmålet. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Alexander Grimstad fra Fanbooster svarte helt nydelig på dette spørsmålet på Fanboosterdagen forrige onsdag. Du skal bygge likes fordi de som liker sida di er relevant reach. Selvfølgelig!

De som liker siden din har tatt et aktivt valg ved å trykke på like-knappen. Ved å trykk på like-knappen sier man: hei, dette firmaet synes jeg er allright og de kunne jeg gjerne tenke meg å høre mer fra. De som liker siden din er dermed mest sannsynlig folk som gjerne vil kjøpe varer og tjenester av deg.

Et annet argument er at likerne dine er en billigere målgruppe å nå enn når du må kjøre annonsering mot ikke-likere (i følge mine notater fra Alexanders foredrag)

Så det betyr altså at de som mest sannsynlig vil handle hos deg er billigere å nå enn de som ikke er like sannsynlig til å handle hos deg – for et nydelig system. Dette gjelder kun hvis du har bygd siden din på ærlig og redelig vis da, vel og merke.

Jeg benytter sjansen til å illustere dette blogginnlegget med nok en Facebook meme fordi jeg elsker memeer:

oh-you-make-fan-pages-for-businesses-on-facebook-you-must-be-qui

Ikke bare gi bort noe for å gi bort noe

Som nevnt tidligere var jeg på Fanboosterdagen i forrige uke og hørte på flere flinke folk. En av de var Astrid Valen Utvik – en sosiale medier-kjendis som jeg har fulgt bloggen og Facebook-siden til en stund og som jeg gledet meg til å høre på.

Astrid skulle snakke om Facebook-tips og triks for hvordan man kan skape engasjement på bedrifters Facebook-sider og noe av det viktigste hun sa var: Ikke bare gi vekk ting bare for å gi vekk ting.

Astrid nevnte et eksempel med Ski Storsenter for å illustrere dette.

Noen som kjente noen i markedsavdelinga på Ski Storsenter hadde fått billetter til en John Legend-konsert i Oslo og de lurte på om de kanskje skulle legge de ut som en konkurranse på Facebook. Det ville jo skape kjempemye engasjement og likes, men det de. Ja, det ville det nok, men ville det skape riktig engasjement og likes? Er det kundene av Ski Storsenter som vil hive seg på denne konkurransen eller er det John Legend-fans som kanskje slett ikke bor i Ski en gang og som aldri har tenkt å dra dit. De bor i Trondheim eller Lofoten eller Bergen kanskje. Og er det virkelig Ski Storsenter folk kommer til å huske etter denne konkurransen eller er det John Legend? Så skulle virkelig Ski Storsenter bruke mye tid og penger på å lage en konkurranse som førte til masse likes og engasjement fra irrelevante målgrupper og bygge John Legend eller skulle de finne på noe annet? Drodle litt på det mens jeg begynner på eksempel nummer to.

I sin tid bygget vi likes på Facebook-siden Viasat Film ved å dele ut fancy høytalere som premie. Var det folk som elsket en lineær filmkanal som trykket like på postene og siden vår da? Nei, det var teknogeeks/musikkfolk som vi aldri kommer til å engasjere med det innholdet vi egentlig ville snakke med dem om, nemlig den lineære filmkanalen Viasat Film.

Poenget er i alle fall at når du skal engasjere på Facebook så må du være tro mot produktet ditt og de du har tenkt å snakke med. La det være helt tydelig hva det er du står for og hva du byr på. Hvis ikke kommer dette bare til å staffe seg i ettertid når du sitter der med en hel haug med følgere som overhode ikke er interessert i å høre fra deg.

FB-meme