Hmm Facebook…

Hmm. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for deg, Facebook. Tror jeg du kommer til å dø innen nyttår? Nei, det har jeg jo allerede skrevet om. Men jeg er neimen ikke helt sikker på hva jeg skal mene om deg heller lenger.

Når jeg titter på veggen min nå så er over halvparten av postene fra bedrifter. Det er stort sett bedrifter jeg følger selv, selvfølgelig, men læll da.

Det er nesten ingen av de jeg er venner med som legger ut private ting (kun noen få som poster nesten hele tiden, eller hva Tante Marit, Mats og Ida?) og det de legger ut er linker til artikler eller ting de jobber med selv. Det er jo ikke det at folk slutter å dele private ting, de gjør det bare på andre arenaer. Som Instagram og Snapchat.

Jeg er innom Facebook flere ganger daglig fordi jeg er ute etter informasjon som andre deler, om det er bedrifter, tenketanker, offentlige personer eller private venner. Jeg synes det er kjekt at jeg kan hente inn mye informasjon på ett sted. Dette er informasjon som jeg anser som er anbefalt for meg fordi det er kilder som jeg i utgangspunktet er fan av og stoler på. Men dette innholdet er jo også tilgjengelig andre steder. Jeg følger også stort sett de samme menneskene og bedriftene på Twitter.

I tillegg til å hente informasjon så har også Facebook sin styrke i at jeg kan få tak i nesten alle. Jeg har daglig kontakt med mine venner på messenger, men det er også lettere å kontakte fremmede. Dette er jo en fin funksjon så lenge folk bruker plattformen. Er ikke folk lengre tilgjengelig på Facebook er det jo heller ikke noe poeng for meg å være der.

Det er rart å tenke på hvordan Facebook har utviklet seg. Det er vel ingen som legger ut feriebilder hvis man er under 40 år? For det er nettopp det. Jeg anser Facebook som en særlig relevant markedskanal for de over 40. De elsker jo Facebook! Mamma er blitt mester på å å legge ut feriebilder, samme med alle tantene mine. Men, kommer de også til å slutte å dele ting? Og hva skjer med Facebook da?

Jeg har egentlig ikke noe svar, jeg bare sender noen sukk ut i verdensveven fordi det har man nemlig lov til på blogger

Siste fra mamma: Feriebilder fra høstferien

facebook mamma

Advertisements

Egne medier? Do it.

En av mine arbeidsoppgaver er PR. Jeg synes PR er et veldig fint supplement til kommunikasjonsmiksen, men synes også det er veldig lite effektivt som eneste virkemiddel i lengden.

Jeg bruker mye tid på å selge inn saker og jeg har null kontroll på resultatet. Kanskje får vi en sak – hurra! Kanskje får vi saken, men vinklingen er feil. Eller vår merkevare blir ikke nevnt, eller journalisten har fullstendig misforstått. Et annet resultat er at vi ikke får saken i det hele tatt.

Jeg synes derfor det er mer fruktbart å satse på egne medier, fordi:

1) Du har full kontroll på at saken blir publisert
2) Du har full kontroll på vinkling og innhold på saken
3) Du har full kontroll på mottakelsen av innholdet

Kritikerne vil kanskje argumentere med at saken ikke når ut til så mange og at saken vi ha mer effekt hvis den kommer fra pressen.

Dette kan nok kritikerne ha rett i, men ikke helt.

Jeg er overbevist om at hvis man bare har noe interessant å si så vil leserne oppsøkte innholdet ditt og også finne det troverdig. Enten for å få hjelp til å løse et problem, lese om interessante synspunkter eller rett og slett bare bli underholdt.

Sparebank1 synes jeg er veldig flink på egne medier. På bloggen deres kommer de med tips knyttet til virksomheten som jeg finner både troverdig og interessant. Kroneksemplet er jo magasinet til Lilleborg PlussTid som folk aktivt abonnerer på fordi de vil lese tips og triks om hvordan man kan få et velstelt hjem (jeg er litt snurt på Lilleborg fordi man får ikke lese vasketips hvis man ikke har barn. Makan! Som om barnløse ikke fortjener å få litt plusstid)

Det er klart at det vi ta tid å satse på egne medier. Det tar tid å bygge opp et nettsted, en blogg eller sosiale medier. Men jeg er sikker på at det vil lønne seg i lengden, da du har x antall kunder/abonnementer som engasjerer seg i dine historier. I tillegg kan det hende at skriver du om interessante saker så kommer også pressen til deg.

I vår virksomhet har vi enda ikke tatt satsingen på egne medier helt ut (enda), men vi satser på  sosiale medier og det er liten tvil om at vi får mye igjen med å jobbe aktivit med dette. Vi kan snakke direkte til kundene våre, de engasjerer seg i oss og våre produkter og vi er mer tilgjengelige for å bistå med hjelp og svare på spørsmål de lurer på.

Er du fortsatt i tvil?

Godt nok for de svina

For et fantastisk uttrykk! Og for en fantastisk bok.

Jeg plukket opp boka til Anita Krohn Traaseth fordi jeg ville lese om hvordan vi kan overføre noen av de tankene hun har om sosiale medier til lederne i vår bedrift.

Jeg ble litt overrasket når boka ikke handlet så mye om sosiale medier, men den veier opp med å ta for seg andre viktige temaer – temaer som er minst like viktige at lederne i vår bedrift får med seg.

Noe av det viktigste med boka til Anita (ja, vi er på fornavn) er at du må være åpen, personlig og ærlig i lederstil og kommunikasjon. Jeg har hatt gode ledere og dårlige ledere, og det var på de punktene det skortet hos de dårlige lederne og hvor de gode lederne stråler.

Det beste med boka er likevel tittelen. Anita sier: slapp av, det går bra selv om ting ikke er perfekt, men det er bra nok – godt nok for de svina.  Selv om jeg ikke har tatt flink pinke-syndromet helt ut, så føler man på det hele tiden, at ting ikke er bra nok, og det kan være ganske slitsomt i lengden. Da er det godt å høre at selv Anita krohn Traaseth fikk en 3er norsk.

Hvis bare halvparten av det Anita skriver er sant, så sier jeg bare «for ei dame!» Løp og kjøp, folkens!