Slik kan du gjøre hverdagen til andre mennsker bedre på 48 timer

I helga har jeg vært på camp!

Ikke en sånn camp hvor man bor i telt og synger combaya, men en sånn camp der kan tenker ut digitale løsninger på sosiale problemer. Helgens utfordring var: Hvordan finne digitale løsninger som vil gjøre hverdagen bedre for mennesker som har noe med barnevernet å gjøre.

Ca 30 mennesker med ulik kompetanse hadde meldt seg på campen: designere, prosjektledere, forretningsutviklere, tidligere barnevernsbarn, barnevernsansatte og utviklere.

Planen for helga var: Møt opp fredag klokka 17.00 i IKT Norge sine lokaler, finn på noe smart, legg frem konsept, skisser og business model canvas søndag klokka 17.00. Vi hadde altså 48 timer på oss.

Fredag

Fredag ble vi delt inn i grupper på 7-8 personer per gruppe og vi ble kjent med utfordringene som barnevernsbarn opplever i hverdagen. Det er ikke rent få. Det var ganske tøft å høre historiene til de tidligere barnevernsbarna som var der.

Hele fredagskvelden gikk med på å diskutere hvilken problemstilling vi ønsket å jobbe med. Vi klarte til slutt å ende på to problemstillinger før vi gikk hjem med veldig mye å tenke på.

Lørdag

Lørdag klokka 11.00 var vi tilbake i IKT Norge sine lokaler og klarte til slutt å velge hvilken problemstilling vi skulle jobbe med: Hvordan forenkle og effektivisere kommunikasjon mellom barnevernsbarn og barnevernsansatte.

Vi hadde lært kvelden før at de barna som bor i fellesbolig eller på institusjon ikke får lov til å ha kontakt med ansatte når de ikke er på jobb. Dette er et problem fordi… ærlig talt, trenger jeg virkelig forklare hvorfor dette er et problem? Disse barna har ingen foreldre, de har bare de ansatte på boligen eller institusjonen som sine nærmeste og da er det et lite problem at du ikke kan ta kontakt med ene personen du ønsker å snakke med akkurat når du vil det.

Vår idè var å komme opp med en app der barnevernsbarn på en sikker måte kan kommunisere med barnevernsansatte på egne premisser.

Ideen er jo ikke akkurat revolusjonerende, det finnes mange applikasjoner som fyller de samme behovene i dag – sende meldinger fra en mottaker til en annen- men vi må lage en applikasjon som er sikker (barnevernsbarna har krav på anonymitet og være sikker på at informasjonen ikke misbrukes) og som barnevernsansatte også er trygg på. Målet med applikasjonen er ikke å bli det nye Facebook, men å åpne for at kommunikasjonen skjer på barnas premisser, når det gjelder plattform, tid og kommunikasjonsmåte.

Vi kalte appen vår HEI (arbeidstittel) og den kan se omtrent sånn ut:

10403903_865531146844093_9104223700990025269_o

Søndag

Søndag klokka 11 var vi på plass igjen for å jobbe videre med ideen og klokka 17.00  hadde vi pitchen vår klar. Det hadde de andre gruppene også.

Den første gruppa hadde jobbet med problemstillingen: Hva gjør unge mennesker når de har et problem og de ikke kan ringe mor eller far? Det fikk jeg til å tenke på hvor uendelig heldig jeg er som kan ringe mamma når jeg har spørsmål om skatt og lån og pappa kan svare på spørsmål om matlaging, gulvvask og dekkskift. Ideen til den første gruppa var en digital tjeneste som kobler sammen mennesker som har et problem/spørsmål som må løses og noen som kan hjelpe til/svare  på spørsmål. Et eksempel: Anne aner ikke hvordan hun skifter dekk på bilen, Martin er pensjonert bilmekaniker og vil gjerne hjelpe til – hvordan skal disse menneskene møtes?

Du kan sjekke ut ideen til den første gruppa her

Den andre gruppa hadde jobbet med en lignende problemstilling men var mer opptatt av hvordan møtet med riktige mennesker kan forhindre at barnevernet blir involvert. De ønsker å lage en digital tjeneste der mennesker med like interesser kan møtes for å få nye venner eller få «extended family».

Du kan sjekke ideen til den andre gruppa her

Ideene skal legges frem for FERD sosiale entreprenørgruppe og Altinn sin innovasjonsgruppe, så får vi se om ideene våre blir noe av

Her er noen bilder fra campen:

Det var veldig gøy å være med på camp! Mange gode ideer og veldig mange fine mennesker. Campen ble arrangert av Social Innovation Camp Norway. Her er campens hjemmeside. Anbefaler at du melder deg på neste camp allerede nå og det kan du gjøre her

Advertisements

Tool Pool

Jeg elsker å lese om innovasjon og gode ideer og det gjør sikkert du også, så derfor kommer nå historien om Malmø Järnhandel.

En lokal jernvarehandel i Malmø så at salgsstatistikken sank nedover og nedover da store jernvarekjeder etablerte seg utenfor sentrum og reklamerte med billige priser. Alle dens tidligere kunder satte seg heller i bilen og kjørte til de store kjøpesenterne for å spare noen kroner i steden for å dra inn til sentrum da de trengte verktøy og spiker. Så hva skulle den lokale  butikken gjøre? Den kunne ikke konkurrere på pris, så skulle den da bare legge ned? Nei. Den skal bare tenke litt nytt!

Butikken tenkte – okei, hvor ofte bruker folk egentlig drillen sin? Etter å ha undersøkt litt fant de ut at folk brukte drillen i ca 6 minutter i gjennsnitt i løpet av et langt liv. Har man kjøpt seg en drill er det ikke særlig sannsynlig at man gidder å kjøpe en ny for det er jo ikke sånn at den blir slitt med det første. Poenget er, driller er kanskje ikke forbruksvare for folk flest.

Etter denne innsikten gjorde Malmø Järnhandel noe veldig lurt! Det de gjorde var å låne ut driller og andre verktøy GRATIS! Butikken fikk med ett mye pågang av folk som vil låne verktøy og når folk likevel var i butikken kjøper de med skruer og spiker og andre ting de trenger til oppussingen.

Konseptet med Tool Pool ødela kanskje for drillsalget, men det økte det totale salget med 30%!

Malmø Järnhandel har med sin nytekning ikke bare økt saglet sitt, men de redder også verden ettersom den ikke selger mer ting enn folk trenger.

Bare ved å tenke litt nytt, snu på èn brikke, så får man mange store resultater! Åh! Det er så nydelig!

Så utfordring til deg og meg: Hva er den ene brikken bedriften din kan snu på?

 

tool pool

Denne gladsaken ble fortalt på Oslo Innovation Week

En slags genial bedrift

Fredag forrige uke var jeg på et arrangement i Finn.no sin «en slags butikk». Arrangementet var på programmet til Oslo Innovation Week i regi av World Wide Narrative (hei Merete!) og The Social Business Club og het intet mindre enn «Social Innovation Trends to Watch». Hoi, her var det mange fancy begreper i en setning.

Jeg elsker å høre på smarte folk snakke om innovasjon og smarte ideer så da tenkte jeg at dette kunne være moro å være med på – og det var det. En av de som holdt innlegg var Finn.no sin forretningsutvikler Ådne Skjelstad. Smart fyr som jobber i et et av Norges smarteste selskaper.

Først så stjal Finn.no hele rubrikkannonsemarkedet fra papiravisene. Så fikk de så mye trafikk på rubrikkannonsene at de kunne selge bannerannonser på trafikken sin! De bruker altså annonsene for å annonsere! Herregud, en skulle jo ikke tro det var mulig!

Men Finn.no slutter ikke å være smart bare fordi de har vært smart tidligere. For et år siden så gjorde de den ene forretningsdelen sin, Finn Torget, gratis. Altså den delen der du kan legge ut ditt gamle vaffeljern eller forholdsvis gamle IKEA-møbler for salg. Hvorfor gjorde de det? Hvorfor ofre gode penger på den måten?

I følge Ådne så gjorde de det på grunn to årsaker:

1. De som bruker Finn Torget vil få et bedre forhold til Finn og synes de er et hyggelig selskap (merkevarebygging) og vil kanskje også bruke de andre tjenestene til Finn som koster penger (salg)
2. Redde verden. Ved at flere gir bort/selger de gamle tingene sine slik at folk vil ha/kjøper gamle ting fremfor å bare kaste de på dynga så blir jo verden et litt bedre sted (samfunnsansvar og merkevarebygging)

I tillegg så tipper jeg man også kan legge til årsaken:

3. Kanskje flere vil bruke Finn Torget nå som det er gratis? (mer trafikk=flere annonsekroner)

Hva skjer? Finn Torvet dobler (eller tripler, husker ikke helt, poenget er at det er en suksess) antallet innlegg på siden sin og får bøttevis med trafikk! Så ved å ofre en av sine forretningsdeler (en av de minste, læll da, men pæng e pæng, som vi sier i Trøndelag) så får man ganske mye igjen for det. Ikke bare redder man verden, men mest sannsynligvis så kan de regne det hjem også. Skulle ønske flere norske selskaper turte å tenke slik!

En ting som Finn.no kanske ikke er så smarte på og som de ikke utnytter til det fulle er alle de gode historiene som folk legger ut. Ådne trakk ut noen selv, blant annet om en dame som ønsket å kjøpe brukte walkmans fordi hennes bror med Downs syndrom hadde en kjempestor kassettsamling som han elsket å høre på, men walkmanene ble stadig ødelagte. Var det noen som hadde gamle walkmans som hun kunne få kjøpe? Ja, det var det. Altså, for en nydelig pressesak det hadde vært!

I tillegg bruker Finn.no en kattepus i markedskommunikasjonen sin og har dermed kombinert det beste fra internett – morsomme kattepuser og delingsøkonomi. Jeg benytter anledningen til å nok en gang la en kattepus få avslutte mitt blogginnlegg.

finn.no katten