Hvorfor funny cats hører hjemme på intranettet vårt

Rett etter jul fikk vi beskjeden: Dere skal implementere nytt intranett i bedriften. Æh.. Intranett? Seriøst! Verdens kjedeligste ord. Jeg får støv i munnen bare jeg tenker på ordet «intranett» fordi det er så gammelt og utdatert og kjedelig! Dette interne nettverket der man skal bruke 15 minutter på å lete frem kjedelige manualer som man egentlig ikke har lyst å lese. Snorketisnork, nei, tusen takk, men det hadde jeg ikke noe særlig lyst til! Men, profesjonell som jeg er tok jeg på meg oppgaven med et anstrengt smil rundt munnen.

Heldigvis for meg viser det seg at ledelsen i MTG har tenkt litt annerledes enn tidligere intranetter jeg har vært borti. De har tenkt sosial plattform, deling av dokumenter, likes og blogging. Vårt nye intranettsoftware heter ikke Facebook, men «Jive» og brukes visstnok av alle de kuleste selskapene i verden, skal vi tro Jive selv. Og vi vil jo ikke være noe dårligere.

Tanken bak Jive er at det IKKE er ledelsen som skal fylle intranettet med ting de tror er relevant og burde være relevant for sine ansatte (åja, har vi bedriftslegeavtale ja), det er de ansatte som skal fylle plattformen med innhold de selv mener er relevant for seg selv og sine kollegaer. Hver avdeling må bygge sine egne grupper og steder der de deler informasjon med hverandre og med de andre avdelingene i selskapet. Det er genialt!

Det mest geniale med å bygge sin egen plattform som Jive lar oss gjøre er at gammel silotankegang hører ikke helt hjemme her. Her kan alle delta i diskusjoner og i grupper uansett hvilken avdeling du egentlig tilhører. Plutselig blir innhold tilgjengelig på en helt annen måte enn før. Og det viser seg at du enten ikke er så interessant som du trodde du var, eller helt omvendt, folk ER faktisk interessert i det du holder på med!

I tillegg kan man like og dele og gi hverandre premier OG det beste av alt, det ER lov med morsomme grupper også. Selvfølgelig lagde jeg da gruppen Funny Cats. Kom ikke her og si at dette ikke er morsomt:

wo did this.

Om infobloggen

Jeg får mange spørsmål av kollegaer, og av andre bekjente, om hva jeg egentlig driver på med på jobb.

Jeg tror ikke de spør for å være frekk (vi merker ingen ting av det du gjør, liksom – prøv å ta det i beste mening), men fordi kommunikasjonsfaget er komplisert og uoversiktlig. Noen ganger vet jeg jo ikke selv om vi fikk den saken i avisa fordi jeg sendte tre mailer og ringte ti ganger, eller om journalisten fant ut av det på egenhånd.

Mye av det jeg gjør er prosjektbasert. For å huske på hvordan jeg har løst de ulike prosjektene er det greit å ha de skrevet ned, i for eksempel en blogg. Slik kan jeg lære av meg selv og inspirere andre. Win-win!

Jeg jobber som informasjonskonsulent . Det betyr at jeg jobber med presse (svarer på henvendelser), PR (prøver å få pressedekning), skribent og fotograf på egne medier, sosiale medier og internkommunikasjon.

Egentlig så jobber jeg med tv. Jeg har jobbet 4 år i produksjonsbransjen (Parkas Productions, Strix og Komet Film) i tillegg til et lite opphold hos TV 2 Sumo. Dette med presse og kommunikasjon kom helt ute av det blå da jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst på en utfordring. Det hadde jeg.

Det morsomste jeg har gjort til nå er å starte Oslo student-tv. Bare se her: www.ostv.no

Innimellom alt dette har jeg også rukket å studere litt. Jeg har en master i medievitenskap med fokus på norsk tv-bransje og nye forretningsmodeller.

Og så lager jeg litt mat innimellom. Det kan du lese om her: www.sivspiser.wp.no

Ellers? Jeg er 27 år, bor i Oslo og liker film best på kino i 2D. 3D er bare irriterende! Jeg har ikke behov for å filmen i fleisen!