Egne medier? Do it.

En av mine arbeidsoppgaver er PR. Jeg synes PR er et veldig fint supplement til kommunikasjonsmiksen, men synes også det er veldig lite effektivt som eneste virkemiddel i lengden.

Jeg bruker mye tid på å selge inn saker og jeg har null kontroll på resultatet. Kanskje får vi en sak – hurra! Kanskje får vi saken, men vinklingen er feil. Eller vår merkevare blir ikke nevnt, eller journalisten har fullstendig misforstått. Et annet resultat er at vi ikke får saken i det hele tatt.

Jeg synes derfor det er mer fruktbart å satse på egne medier, fordi:

1) Du har full kontroll på at saken blir publisert
2) Du har full kontroll på vinkling og innhold på saken
3) Du har full kontroll på mottakelsen av innholdet

Kritikerne vil kanskje argumentere med at saken ikke når ut til så mange og at saken vi ha mer effekt hvis den kommer fra pressen.

Dette kan nok kritikerne ha rett i, men ikke helt.

Jeg er overbevist om at hvis man bare har noe interessant å si så vil leserne oppsøkte innholdet ditt og også finne det troverdig. Enten for å få hjelp til å løse et problem, lese om interessante synspunkter eller rett og slett bare bli underholdt.

Sparebank1 synes jeg er veldig flink på egne medier. På bloggen deres kommer de med tips knyttet til virksomheten som jeg finner både troverdig og interessant. Kroneksemplet er jo magasinet til Lilleborg PlussTid som folk aktivt abonnerer på fordi de vil lese tips og triks om hvordan man kan få et velstelt hjem (jeg er litt snurt på Lilleborg fordi man får ikke lese vasketips hvis man ikke har barn. Makan! Som om barnløse ikke fortjener å få litt plusstid)

Det er klart at det vi ta tid å satse på egne medier. Det tar tid å bygge opp et nettsted, en blogg eller sosiale medier. Men jeg er sikker på at det vil lønne seg i lengden, da du har x antall kunder/abonnementer som engasjerer seg i dine historier. I tillegg kan det hende at skriver du om interessante saker så kommer også pressen til deg.

I vår virksomhet har vi enda ikke tatt satsingen på egne medier helt ut (enda), men vi satser på  sosiale medier og det er liten tvil om at vi får mye igjen med å jobbe aktivit med dette. Vi kan snakke direkte til kundene våre, de engasjerer seg i oss og våre produkter og vi er mer tilgjengelige for å bistå med hjelp og svare på spørsmål de lurer på.

Er du fortsatt i tvil?

Advertisements

Om infobloggen

Jeg får mange spørsmål av kollegaer, og av andre bekjente, om hva jeg egentlig driver på med på jobb.

Jeg tror ikke de spør for å være frekk (vi merker ingen ting av det du gjør, liksom – prøv å ta det i beste mening), men fordi kommunikasjonsfaget er komplisert og uoversiktlig. Noen ganger vet jeg jo ikke selv om vi fikk den saken i avisa fordi jeg sendte tre mailer og ringte ti ganger, eller om journalisten fant ut av det på egenhånd.

Mye av det jeg gjør er prosjektbasert. For å huske på hvordan jeg har løst de ulike prosjektene er det greit å ha de skrevet ned, i for eksempel en blogg. Slik kan jeg lære av meg selv og inspirere andre. Win-win!

Jeg jobber som informasjonskonsulent . Det betyr at jeg jobber med presse (svarer på henvendelser), PR (prøver å få pressedekning), skribent og fotograf på egne medier, sosiale medier og internkommunikasjon.

Egentlig så jobber jeg med tv. Jeg har jobbet 4 år i produksjonsbransjen (Parkas Productions, Strix og Komet Film) i tillegg til et lite opphold hos TV 2 Sumo. Dette med presse og kommunikasjon kom helt ute av det blå da jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst på en utfordring. Det hadde jeg.

Det morsomste jeg har gjort til nå er å starte Oslo student-tv. Bare se her: www.ostv.no

Innimellom alt dette har jeg også rukket å studere litt. Jeg har en master i medievitenskap med fokus på norsk tv-bransje og nye forretningsmodeller.

Og så lager jeg litt mat innimellom. Det kan du lese om her: www.sivspiser.wp.no

Ellers? Jeg er 27 år, bor i Oslo og liker film best på kino i 2D. 3D er bare irriterende! Jeg har ikke behov for å filmen i fleisen!