Vet du hvordan Facebook fungerer?

Det visste ikke jeg, nemlig, da jeg fikk ansvaret med å administrere en side.

Ikke det at jeg ikke hadde gjort reserach før jeg begynte. «Facebook er et visuelt medium» stod det i en bok, så vi klasket på bilder samme hva det var. Men responsen uteble (likes, comments and shares). Nesten ingen så posten vår og dermed fikk vi ikke noe engasjement heller.

Heldigvis kan man lære underveis.

Facebook styres av algoritmer som fordeler ulike typer informasjon til ulike mottakere. Jeg har ikke sjekket dette med Facebook, men jeg antar at bilder og video krever med plass enn en ren tekst post og derfor vil ikke plasskrevende innhold nå ut til så mange. Det er vel for å spare penger eller hardiskplass eller noe.

For å heve reachen droppet vi bildene/video og skrev kun rene tekstposter. Dette gjorde underverker. Reachen ble doblet og dermed fikk vi også mer respons på postene.

Mer respons gjør at vi blir ansett som mer interessante av Facebook og dermed vises posten til enda flere – en god sirkel. Men, hvis responsen er lav, blir også reachen lavere og man kommer raskt inn i en ond sirkel – men mer om i et senere innlegg.

For oss virker det slik:
Tekstpost: Ca 50 % reach
Bilder: Ca 20 % reach
Video: Ca 5 % reach

Det er ikke sikkert at prosentandelene er like hos deg. Eneste måten å finne det ut på er å prøve. Prøv litt forskjellig og se hva du får som resultat.

Ettersom Facebook er interessert i å tjene penger på at du skal kjøpe Facebook Ads, har vi i det siste merket at reachen er blitt enda lavere tross samme innhold. Teitinger!

Advertisements

Facebook er død

I følge EU så er Facebook snart død og begravet! Makan!

Årsaken til Facebooks død er mødrenes inntog på det sosiale nettverket. Det er jo forståelig. Når mamma er på Facebook så er det ikke kult å legge ut festebilder lenger.

«De unge» sier nå at de gjerne bruker Facebooks chat-funksjon, men deler ikke innhold. Det er jo langt på vei sant for min Facebook-bruk også. Jeg er innom flere ganger daglig og melder i vei med venniner, søstre og kollegaer. Riktig så hyggelig er det. Men, det er sjelden jeg deler innhold. Da må det være noe jeg er brennende opptatt av, som for eksempel denne fine bloggen (nei, det er ikke min blogg, men jeg har en visst kjenskap til forfatteren, ja).

Medier blir proklamert døde hele tiden. Papiravisen er dødssyk. Tv er snart steindød. Radio har vært død lenge. Jeg har dermed ikke særlig tro på at Facebook nå skal klappe sammen.

For det første kan man jo ikke se bort i fra at de eldre Facebook-brukerne også har verdi. I alle fall for oss som jobber med en slik målgruppe. Vi elsker det! De eldre brukerne av Facebook har også en helt annen holdning til å engasjere seg i postene du legger ut. De kommenterer og deler og styrer på. Tante Berit er kanskje den mest ivrige vennen du har – hun som kommenterer og liker alle bildene dine.

For det andre så har nyhetsveggen en verdi da den samler informasjon fra alle de sidene du liker. Kanskje er det ikke private statusoppdateringer og bilder som vil prege Facebook fremover men profesjonelle budskap.

Jeg kommer i alle fall ikke til å slutte med å bruke Facebook med det første, men så begynner jeg å nærme meg 28 da. Scary age.

Om infobloggen

Jeg får mange spørsmål av kollegaer, og av andre bekjente, om hva jeg egentlig driver på med på jobb.

Jeg tror ikke de spør for å være frekk (vi merker ingen ting av det du gjør, liksom – prøv å ta det i beste mening), men fordi kommunikasjonsfaget er komplisert og uoversiktlig. Noen ganger vet jeg jo ikke selv om vi fikk den saken i avisa fordi jeg sendte tre mailer og ringte ti ganger, eller om journalisten fant ut av det på egenhånd.

Mye av det jeg gjør er prosjektbasert. For å huske på hvordan jeg har løst de ulike prosjektene er det greit å ha de skrevet ned, i for eksempel en blogg. Slik kan jeg lære av meg selv og inspirere andre. Win-win!

Jeg jobber som informasjonskonsulent . Det betyr at jeg jobber med presse (svarer på henvendelser), PR (prøver å få pressedekning), skribent og fotograf på egne medier, sosiale medier og internkommunikasjon.

Egentlig så jobber jeg med tv. Jeg har jobbet 4 år i produksjonsbransjen (Parkas Productions, Strix og Komet Film) i tillegg til et lite opphold hos TV 2 Sumo. Dette med presse og kommunikasjon kom helt ute av det blå da jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst på en utfordring. Det hadde jeg.

Det morsomste jeg har gjort til nå er å starte Oslo student-tv. Bare se her: www.ostv.no

Innimellom alt dette har jeg også rukket å studere litt. Jeg har en master i medievitenskap med fokus på norsk tv-bransje og nye forretningsmodeller.

Og så lager jeg litt mat innimellom. Det kan du lese om her: www.sivspiser.wp.no

Ellers? Jeg er 27 år, bor i Oslo og liker film best på kino i 2D. 3D er bare irriterende! Jeg har ikke behov for å filmen i fleisen!