Pressekonferanse!

I dag inviterte vi til pressekonferanse!

Vi er veldig glade i å holde pressekonferanse. Vi har mange flinke og dyktige kollegaer i de andre sportsredaksjonene og synes det er veldig stas når de kommer på besøk. Men vi vet at de er veldig travle og veldig presset på tid så vi inviterer ikke dem på besøk hvis vi ikke har noe skikkelig å by på.

I dag kunne vi by på intet mindre enn verdens beste kvinnelige bokser (gjett hvem), en debutant som følger sin fars fotspor (Kai Robin Havnaa), en ung bokser som skal kjempe om en juniortittel (Tim-Robin Lihaug) og en ung bokser som må kjempe om å kunne fortsette sin karriere som proffbokser (Alexander Hagen).

Trikset bak en bra pressekonferanse er det samme som alt annet, det handler om å tilby bra innhold. Vi har vekket journalistene med en bra line up, men for å få de skikkelige gode sakene må vi bistå med å fortelle gode og interessante historier.

Levende bilder sier mer enn hundre tusen ord

Hver bokser ble introdusert med en liten filmsnutt som fortalte hva vi mente var interessant med hver utøver. Vanligvis har vi introdusert dem med en konfransier, men det kan bli litt blablabla i lengden. Bilder, derimot, sier mer enn tusen ord. I alle fall hvis de er levende og man legger til litt intervjuer og underbyggende musikk. I tillegg fikk vi også etablert våre egne eksperter som også var tilgjengelige for intervjuer under pressekonferansen. Jeg synes filmene ble riktig så fine, og du kan se en av de her:

Du kan se de andre filmene ved å trykke her.

Resultatet ble at journalistene synes de andre utøverne også hadde gode historier og ikke bare var interessert i den store boksedronningen. Både Aftenposten og NRK valgte kun å kjøre Havaa-historien i kveld. Bilde fra stua mi:

NRK Sporten klokka 19.00

NRK Sporten klokka 19.00

MISSING

I tillegg gjorde vi en del enkle grep som fungerte veldig godt. Cecilias motstander, Jennifer Retzke, gadd ikke komme til Oslo for å delta på pressekonferansen. VG hadde allerede kjørt denne historien, men hvordan kunne vi spille videre på dette? Vi valgte å printe ut en plakat som fungerte visuelt veldig bra på bilder, se bare her:

vg.no

Skjermbilde 2014-11-25 kl. 21.00.30

Dagbladet.no

Skjermbilde 2014-11-25 kl. 21.00.39

Nettavisen.no

Onkel Havnå

Kai-Robins far, Magne Havnå, som ble verdensmester i samme vektklasse i 1990 er desverre død, men Kai-Robin har en onkel som heller ikke er helt ukjent. Onkel Havnå kom også på pressekonferansen i dag som gjorde at historien om Kai-Robin ble enda mer spesiell.

Aftenposten.no

Aftenposten.no

Nå gleder vi oss veldig til Nordic Fight Night på lørdag! Vi sender vorspielprogram med kampene til Havnaa og Hagen på Viasat 4 fra klokka 21.00 og kampene til Cecilia Brækhus og Tim-Robin Lihaug på pay per view fra klokka 23.30.

Advertisements

Likestillinga er gjennomført og menn er flinkere enn kvinner

«Var en kvinnelig kandidat med i oppløpet da TV 2-styret gikk siste runde i jakten på ny toppsjef? Jeg tror svaret er nei», skriver Torstein Hvattum, kommentator i Aftenposten, og jeg er redd han har rett.

Ikke nok med at alle toppsjefene i de ulike medieselskapene i Norge er menn, men det er en klar overrepresentasjon av menn i de ulike ledergruppene også. I alle fall i den norske tv-bransjen.

I mitt selskap er to av åtte ledere i ledergruppen damer. De to andre selskapene i MTG (MTGTV og P4) er de ikke særlig bedre. MTGTV har én dame av fem ledere og P4 er vest av alle – de har bare menn! Det blir heller ikke noe bedre hvis vi ser til våre konkurrenter. TV 2 sin ledergruppe har to damer i en ledergruppe som består av ni og TV Norge har én i en ledergruppe på åtte. Og nesten alle disse damene har lederansvar for «myke» fagfelt som CRM, HR og organisasjon.

Jeg har hisset meg veldig opp over blåstrømpedebatten og de damene som skriver at likestillingen er gjennomført, menn og kvinner har like rettigheter og like muligheter. Jaha, men hva i all verden skal man da lese av tallene over da? Er kvinner bare rett og slett mindre flinke enn menn???

Jeg tipper det kan ha en sammenheng med at jeg i løpet av hele min arbeidskarriere har blitt kalt «lille venn» eller «jenta si». Eller at jeg og mine kvinnelige kollegaer blir bedt om å ta referat fra møter fordi vi «har så pen håndskrift». Eller at noen menn i en av bedriftene jeg har jobbet i klappet jentene på rumpa og kalte de for «elskling». Eller at en av mine kollegaer blir kalt alfahunn fordi hun gir direkte beskjeder til sine kollegaer.

Så jenter med blåfargede strømper, jeg skulle virkelig ønske at jeg delte deres syn på verden men det går ikke, for det kolliderer helt med den verden jeg lever i. Så jeg tror jeg beholder mine røde strømper en stund til jeg.

Facebook er død

I følge EU så er Facebook snart død og begravet! Makan!

Årsaken til Facebooks død er mødrenes inntog på det sosiale nettverket. Det er jo forståelig. Når mamma er på Facebook så er det ikke kult å legge ut festebilder lenger.

«De unge» sier nå at de gjerne bruker Facebooks chat-funksjon, men deler ikke innhold. Det er jo langt på vei sant for min Facebook-bruk også. Jeg er innom flere ganger daglig og melder i vei med venniner, søstre og kollegaer. Riktig så hyggelig er det. Men, det er sjelden jeg deler innhold. Da må det være noe jeg er brennende opptatt av, som for eksempel denne fine bloggen (nei, det er ikke min blogg, men jeg har en visst kjenskap til forfatteren, ja).

Medier blir proklamert døde hele tiden. Papiravisen er dødssyk. Tv er snart steindød. Radio har vært død lenge. Jeg har dermed ikke særlig tro på at Facebook nå skal klappe sammen.

For det første kan man jo ikke se bort i fra at de eldre Facebook-brukerne også har verdi. I alle fall for oss som jobber med en slik målgruppe. Vi elsker det! De eldre brukerne av Facebook har også en helt annen holdning til å engasjere seg i postene du legger ut. De kommenterer og deler og styrer på. Tante Berit er kanskje den mest ivrige vennen du har – hun som kommenterer og liker alle bildene dine.

For det andre så har nyhetsveggen en verdi da den samler informasjon fra alle de sidene du liker. Kanskje er det ikke private statusoppdateringer og bilder som vil prege Facebook fremover men profesjonelle budskap.

Jeg kommer i alle fall ikke til å slutte med å bruke Facebook med det første, men så begynner jeg å nærme meg 28 da. Scary age.