Jobbsøking – slik gjør du det (eller slik gjør i alle fall jeg det)

Jeg har nettopp byttet jobb og vært gjennom en ganske heftig jobbsøkingsprosess. Jeg får ofte spørsmål om hvordan man gjør det, søker jobb altså, så her kommer min oppskrift basert på ulike rundene jeg har hatt som jobbsøker. 

1.Drit i jobbtittelen, les utlysingsteksten
Dette tipset fikk jeg fra min tidligere kollega, Else. Det er mange rare titler der ute. Noen gir mening, andre gjør det virkelig ikke (fra finn.no: online and social editor, medierådgiver/salgskonsulent, marketing effectiveness manager). Noen ganger så stemmer bare ikke tittelen med utlysingsteksten. Og denne går til dere, damer – selv om det er en skummel ledertittel så kan du sikkert gjøre jobben likevel! Les heller utlysningsteksten nøye. Hva er det de er ute etter? Hvem ser de etter? Kan du hjelpe denne bedriften med det de trenger?

2.GJØR RESEARCH
Dette tipset er så viktig at det må skrives med store bokstaver. Les alt du kommer over fra bedriften: websiden, blogger, anmeldelser, pressetekster, sosiale medier og ikke minst – sjekk LinkedIN! Hvilke utfordringer har bedriften? Hva er deres visjoner for fremtiden? Hva slags mennesker er det som jobber der? Hvilken kompetanse mener du de mangler? Hva kan du bistå med?

3.LinkedIN
Jeg elsker LinkedIn! At det finnes et sted hvor man kan sjekke folks bakgrunn med utdanning, jobberfaring og frivillig erfaring er nesten for godt til å være sant! Jeg søker alltid opp bedriften for å se hva slags type mennesker som jobber der, hvilken bakgrunn de har og har dere noen kontakter til felles? Hvis det er match på den siste vet du hva du må gjøre.

En annen greie med å bruke LinkedIN er at at de som skal ansette deg ser at du har vært inne på profilen deres. Noen liker ikke det, men jeg tror det bare er bra! Det er selvfølgelig en mulighet at de sjekker profilen din og tenker «for en idiot», men det har du jo alle forutsetninger for å gjøre noe med – det er jo din profil! Jeg tenker at du får en mulighet til at de sjekker cven din to ganger. Først på LinkedIn og så i CV-bunken. Og når de da ser over CV-bunken så tenker de kanskje hmm.. var det ikke noe kjent med denne søkeren? Jo, det er det!

4.Skreddersy CV OG søknad
Dette tipset har du sikkert hørt mange ganger før, men et godt budskap kan aldri gjentas for mye. Bruk all reserachen du har gjort til å skreddersy både CV OG søknad. Til bedriftens behov, så klart, men også til de som skal lese søknaden.

Like barn leker best, sier de, og det for en grunn! Man kan like det eller ikke, men hvis ikke det sitter en veldig profesjonell rekrutterer i andre enden så liker folk å ansette seg selv. Spill derfor på alle de strengene du har felles med de som skal ansette deg. Har du og rekrutteren gått på samme skole, bruk det! Har dere vært aktiv under studenttiden begge to – legg vekt på det!

Og ikke bare skreddersy søknaden. Skreddersy CVern også! Tilpass titlene på jobbene (ikke skriv leder hvis du ikke har vært det, men innenfor mange fagfelt så har man mange forskjellige titler på samme stilling. Hvilken tittel bruker de i firmaet du skal søke på? Kommunikasjonsrådgiver eller informasjonsrådgiver?), legg til og fjern informasjon. For noen stillinger er det kanskje relevant at du var barista da du var 18 år, i andre jobber er det virkelig ikke relevant.

5.Ikke ta kontakt bare for å ta kontakt
Flere har tipset meg om at man skal ta kontakt for å gjøre rekruttereren oppmerksom på deg som søker. Jeg ber deg være litt forsiktig med det. Har du konkrete spørsmål som er relevant til søknaden din, ja for all del, still dem. Men ikke ta kontakt bare for å ta kontakt. I min erfaring så synes ofte folk det bare er irriterende.

6.Skryt uhemmet av deg selv
Hvis ikke du skryter av deg selv, så er det ingen andre som gjør det heller. Det er ikke i søknadsteksten du skal være beskjeden. Det er ikke i en jobbsøkersituasjon du skal fremme deg selv som «jeg er jo ikke så flink til det og det». Skryt uhemmet av deg selv! Kjør på! Fortell om resultatene dine. Fortell om prisene du har vunnet. Fortell om hvor fantastisk du er fordi du gjorde slik og slik. Man har alt å vinne på å være litt frempå og alt å tape på å være beskjeden.

7.Èn søknad holder ikke 
Jeg beklager å måtte si dette nå som vi var så godt i gang med å skryte av oss selv, men det er ingen som venter på at akkurat du skal sende inn søknad hos dem. Det er ingen som roper halleluja! når du sender inn søknaden. Selv om du har sendt verdens mest perfekte søknad, skreddersydd og med mange gode poenger, så betyr ikke det at du blir kalt inn til intervju.

Kanskje du har feil kjønn, feil bakgrunn, feil alder, feil navn, ligger feil i bunken osv. Ikke gi deg etter du har sendt inn noen søknader, send inn mange! Send inn til bedrifter du kanskje ikke tror du vil jobbe, man vet aldri, kanskje er det den jobben du har mest lyst på etterhvert som du gjør reserach. Men heiheihei, selv om du skal sende inn mange søknader så betyr ikke det at du kan slurve – du må følge alle punktene like nøye over. Les utlysingsteksten nøye, gjør reserach og skreddersy cv og søknad.

8.Ikke ta avslag personlig
Det er enklere sagt enn gjort, men for rekruttereren er du bare en CV i en kjempebunke med CVer.

Hvorfor ble ikke akkurat du valgt til intervju? Det kan være mange grunner til det og den grunnen trenger ikke å være at du er verdens mest ubrukelige person som noen gang har levd. Som nevnt i punkt 7 så er det mange grunner til at man ikke får jobben.

Mest sannsynligvis så var det fordi rekruttereren hadde en bestemt idè i hva han eller hun så etter og de stemte ikke overens med din CV – synd for dem. Eller så lå du bare på feil sted i bunken. Eller så hadde de allerede bestemt seg for en intern søker. Sånn er det, det er ikke personlig, det er bare business!

9.Snakk med nettverket ditt
Noen ganger må man være litt forsiktig med å si at man søker jobb på grunn av nåværende arbeidsgiver, men prøv å vær så ærlig som mulig med nettverket ditt. Nettverket ditt vil deg som regel vel og kan være som små feer hvis du lar de være det. De tipser om jobber, de tar telefoner for deg og anbefaler deg, de snakker med sjefene sine, de endorser deg på LinkedIn og skriver recommendations, de vil høre på deg når du klager på at du aldri får intervju på de tusen søknadene du har sendt. Ikke vær redd for å spørre om hjelp. De aller fleste blir bare glade for at de får lov til å hjelpe akkurat deg.

10. Aldri, aldri gi opp 
Nå har det seg sånn at det kommer til å gå bra for den som aldri gir opp. På et eller annet tidspunkt kommer det til å løse seg. Det vet jeg. Det kan hende det vil ta tid, men det vil løse seg til slutt. Så selv om du sitter fast i punkt 8 og tar avslagene svært personlig så må du aldri, aldri gi opp! ALDRI.

Slik kan du gjøre hverdagen til andre mennsker bedre på 48 timer

I helga har jeg vært på camp!

Ikke en sånn camp hvor man bor i telt og synger combaya, men en sånn camp der kan tenker ut digitale løsninger på sosiale problemer. Helgens utfordring var: Hvordan finne digitale løsninger som vil gjøre hverdagen bedre for mennesker som har noe med barnevernet å gjøre.

Ca 30 mennesker med ulik kompetanse hadde meldt seg på campen: designere, prosjektledere, forretningsutviklere, tidligere barnevernsbarn, barnevernsansatte og utviklere.

Planen for helga var: Møt opp fredag klokka 17.00 i IKT Norge sine lokaler, finn på noe smart, legg frem konsept, skisser og business model canvas søndag klokka 17.00. Vi hadde altså 48 timer på oss.

Fredag

Fredag ble vi delt inn i grupper på 7-8 personer per gruppe og vi ble kjent med utfordringene som barnevernsbarn opplever i hverdagen. Det er ikke rent få. Det var ganske tøft å høre historiene til de tidligere barnevernsbarna som var der.

Hele fredagskvelden gikk med på å diskutere hvilken problemstilling vi ønsket å jobbe med. Vi klarte til slutt å ende på to problemstillinger før vi gikk hjem med veldig mye å tenke på.

Lørdag

Lørdag klokka 11.00 var vi tilbake i IKT Norge sine lokaler og klarte til slutt å velge hvilken problemstilling vi skulle jobbe med: Hvordan forenkle og effektivisere kommunikasjon mellom barnevernsbarn og barnevernsansatte.

Vi hadde lært kvelden før at de barna som bor i fellesbolig eller på institusjon ikke får lov til å ha kontakt med ansatte når de ikke er på jobb. Dette er et problem fordi… ærlig talt, trenger jeg virkelig forklare hvorfor dette er et problem? Disse barna har ingen foreldre, de har bare de ansatte på boligen eller institusjonen som sine nærmeste og da er det et lite problem at du ikke kan ta kontakt med ene personen du ønsker å snakke med akkurat når du vil det.

Vår idè var å komme opp med en app der barnevernsbarn på en sikker måte kan kommunisere med barnevernsansatte på egne premisser.

Ideen er jo ikke akkurat revolusjonerende, det finnes mange applikasjoner som fyller de samme behovene i dag – sende meldinger fra en mottaker til en annen- men vi må lage en applikasjon som er sikker (barnevernsbarna har krav på anonymitet og være sikker på at informasjonen ikke misbrukes) og som barnevernsansatte også er trygg på. Målet med applikasjonen er ikke å bli det nye Facebook, men å åpne for at kommunikasjonen skjer på barnas premisser, når det gjelder plattform, tid og kommunikasjonsmåte.

Vi kalte appen vår HEI (arbeidstittel) og den kan se omtrent sånn ut:

Søndag

Søndag klokka 11 var vi på plass igjen for å jobbe videre med ideen og klokka 17.00  hadde vi pitchen vår klar. Det hadde de andre gruppene også.

Den første gruppa hadde jobbet med problemstillingen: Hva gjør unge mennesker når de har et problem og de ikke kan ringe mor eller far? Det fikk jeg til å tenke på hvor uendelig heldig jeg er som kan ringe mamma når jeg har spørsmål om skatt og lån og pappa kan svare på spørsmål om matlaging, gulvvask og dekkskift. Ideen til den første gruppa var en digital tjeneste som kobler sammen mennesker som har et problem/spørsmål som må løses og noen som kan hjelpe til/svare  på spørsmål. Et eksempel: Anne aner ikke hvordan hun skifter dekk på bilen, Martin er pensjonert bilmekaniker og vil gjerne hjelpe til – hvordan skal disse menneskene møtes?

Du kan sjekke ut ideen til den første gruppa her

Den andre gruppa hadde jobbet med en lignende problemstilling men var mer opptatt av hvordan møtet med riktige mennesker kan forhindre at barnevernet blir involvert. De ønsker å lage en digital tjeneste der mennesker med like interesser kan møtes for å få nye venner eller få «extended family».

Du kan sjekke ideen til den andre gruppa her

Ideene skal legges frem for FERD sosiale entreprenørgruppe og Altinn sin innovasjonsgruppe, så får vi se om ideene våre blir noe av

Her er noen bilder fra campen:

Skrive, skrive, skrive

Superdesigner Natale viser oss hvordan appen kan se ut

Presentasjon av Jonas

Mange mennesker i et lite rom

Workshoppens fantastiske initiativtakere

Presentasjon ved Iselin

Det var veldig gøy å være med på camp! Mange gode ideer og veldig mange fine mennesker. Campen ble arrangert av Social Innovation Camp Norway. Her er campens hjemmeside. Anbefaler at du melder deg på neste camp allerede nå og det kan du gjøre her

Når Dagens Næringsliv tør, tør du?

Jeg har lyst til å skryte av DN og deres nye satsing Bisbuzz. Jeg skal ikke skryte så mye av selve produktet, men hvordan de tør å prøve ut nye ting.

Jeg var på foredrag med Trond Sundnes, utviklingsredaktøren i DN, for noen uker siden og lot meg imponere over DNs holdning til å teste ut nye tanker og ideer. For i den tiden vi lever i nå handler det om å tørre å prøve eller bare stå å se på at andre tør.

Sundnes kunne fortelle at det gikk seks uker fra ideen om Bisbuzz var klekket ut til man lanserte produktet. Seks uker!

De brukte to uker på idéutvikling, to uker på utvikling av plattformen og to uker på produksjon. To journalister ble satt til å produsere saker. Fellesnevneren her er altså tallet to.

Journalistene skulle jobbe på samme måte som før, etter de samme journalistiske prinsippene og de samme temaene som DN. Men sakene skulle også basere seg på såkalte buzz-prinsipper som vi kjenner så godt fra Buzzfeed.

Og funka det? Ja.

Ved å skrive sakene sine på en litt annen måte og legge de fram på en litt mer snacksy måte enn de vanligvis gjør, når de nå ut til helt andre målgrupper enn tidligere. Med Bisbuzz har DN utvidet målgruppene sine til også å inkludere unge og kvinner. Og hvorfor når man plutselig disse nye målgruppene? Jo, fordi buzzjournalistikk er laget for å deles på sosiale medier – og det gjør folk.

Hele poenget her er at man må hive seg i det og prøve nye ting. Gjør ikke du det, kommer konkurrenten til å gjøre det og da står du der da som en dust. Har du prøvd, men feilet, har du i alle fall den erfaringen og kunnskapen du kan lære av. Gjør du ingen ting, står du også igjen med ingenting. 

Min helt, Petter Solberg

Den overskriften der kom helt sikkert like mye som en overraskelse på deg, som den gjorde på meg. Men, jeg hadde den gleden av å være i møte med Solberg her forleden og oppdaget at han er en i grunn en ganske fornuftig fyr. Akkurat det der med å kjøre bil veldig fort er kanskje ikke så fornuftig, men bortsett fra det, er han en fornuftig fyr.

Det som han sa, som var så fornuftig var: Skal man gjøre noe, så gjør man det ordentlig. Når en to-gange-verdensmester i to ulike grener sier dette, kan man ikke avvise det som en floskel. Petter lever virkelig for dette mantra. Alt han gjør, gjør han 100 prosent og det er jo nettopp derfor han er to-gange-verdensmester i to ulike grener og vi andre ikke er det.

Jeg er så enig med Petter. Hvis man skal gjøre noe, så må man gjøre det ordentlig. Livet er litt for kort til å slurve seg gjennom det, synes jeg.

Nå har det jo seg sånn at ikke alle kan bli verdensmestere, men vi kan alle sammen prøve å bli best i det man gjør. Derfor tenker jeg, at alt jeg gjør skal jeg gjøre ordentlig og så bra bare jeg kan.

Og ja, vi måtte ta et sånt kleint bilde.

 

Espen og Øystein er mine to kolleager

Vær så snill, gjør det enkelt å kjøpe. Vær så snill.

ARK, vi må ta oss en prat.

Jeg elsker å høre på lydbok og jeg elsker at jeg kan laste ned lydboka til mobilen min slik at jeg kan høre på lydbok når og hvor jeg vil. Bilturer som vanligvis er dødskjedelige blir plutselig ikke lange nok og det er så vidt jeg merker sludd og regn når jeg går til eller fra jobben.

MEN, det irriterer meg sånn inn i granskauen at det nærmest er umulig å kjøpe en lydbok når jeg ønsker å kjøpe den.

Hvorfor i all verden kan man ikke kjøpe bok direkte fra appen? Hvorfor må jeg inn på nettleseren min på mobilen, finne frem kortet mitt og taste inn CCV-nummer på nytt igjen?

Flere ganger har jeg avbrutt en kjøpsprosess fordi dere gjør det for komplisert. Det er ikke alltid jeg har tilgang til kortet mitt (når jeg har lagt meg gidder jeg jo selvfølgelig ikke STÅ OPP igjen, bare for å hente kortet, ærlig talt) eller har lyst til å dra det frem (for eksempel på bussen).

Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan kjøpe bøker direkte fra appen som man kan med en trikkebillett fra Ruter eller en togbillett fra NSB. Ikke noe gå inn et annet sted, ikke finne frem kort eller andre kompliserende faktorer. Bare et lett trykk på «kjøp»-knappen.

I 2015 MÅ dere gjøre det enkelt å kjøpe produktet deres. Ellers går man bare til noen andre som har skjønt det.

Kjære ARK, vær så snill, gjør det litt enklere for meg å kjøpe bok, så jeg slipper å stå opp etter jeg har lagt meg.

Konspirasjonsteori: Kampen om tungtvannet

Unnskyld meg, men er det bare meg som synes det er veldig mystisk at dette med den Forden skulle få så mye oppmerksomhet? Jeg tror det hele er en PR-strategi fra produksjonsselskapet for å få mer oppmerksomhet rundt serien.

Det er særlig to ting som jeg synes er mystisk:

1. Hvem i all verden er det som følger SÅ nøye med at du får med deg den bilen? Bilen vises i et tiendedels sekund, for å få det med deg må du ha satt på super slow motion. I følge NRK-prosjektlederen som skal ha sett episoden veldig mange ganger så har hun ikke fått det med seg en gang. Jeg fikk det ikke med meg enda jeg visste om feilen før jeg så episoden.

2. Klippere er jo proffe folk. Er det noen som ser ting i super slow motion så er det klipperne som skal sette sammen filmen. At de ikke har fått med deg en bil og en hel gjeng som står og ser irriterte ut fordi de ikke kan gå forbi på grunn av noe så irriterende som en filminnspilling er veldig rart. De kunne lett som bare det klippet vekk de nanosekundene der.

Ah, det var fint å gi litt etter for sin konspiratoriske side. Man må det litt innimellom.

Har knabba bildet fra Dagbladet.no som igjen har knabba det fra NRK

Smart ønskeliste

Til jul skulle jeg sende en ønskeliste til mamma og siden jeg er veldig glad i å lage mat ønsket jeg meg kjøkkenting. Da jeg skulle søke etter ting å putte på listen kom jeg over Kitch’n sin digitale ønskeliste – smart for meg, men veldig smart for Kitchn. Smart på grunn av tre årsaker:

Ved at jeg registrerer produkter i en ønskeliste vet nå Kitchn nøyaktig hvilke produkter jeg kunne tenke meg. De kan nå, etter jul, rette annonser mot meg på de produktene som mamma ikke kjøpte (ved at mamma registrerte dette når hun kjøpte gaven da, selvfølgelig). Kanskje noen av de til og med er på salg? Gjett hvem som fikk nyhetsbrev i dag om at de resterende tingene på ønskelista nå er på 25 % salg. Jo, meg. 

For å opprette listen måtte man også lage en profil på Kithcn sine sider hvor man må registrere blant annet mailadresse. Vips så har Kitchn plutselig kundedata på kundene sine.

I tillegg får Kitch’n masse informasjon om hvilke produkter kundene deres liker og ikke liker. Hvilke produkter er mest populære, hvilke produkter er typiske julegaveønsker, ønsker ulike kundegrupper seg ulike produkter osv.

Her er min Kitch’n-ønskeliste for julen 2014. Kjøpte mamma noe som stod på ønskelisten min? Nei, det hele var en avledningsmanøver for å skjule at hun hadde kjøpt en genser i stedet. Men den var fin den og da.

. 

 

De nye superkjendisene

I går deltok jeg på Medietrender 2015 i regi av TNS Gallup. Det meste som ble sagt på seminaret var kjent for meg og det fikk meg til å føle meg smart og oppdatert. Så, på nest siste programpost ble det lagt frem et tema som var helt nytt og totalt uforståelig. Aldri før har jeg følt meg så gammel og utdatert.

Jeg er 28 år. Jeg liker å tro at det er relativt ungt, men huhei hvor fort verden går fort fremover i disse dager og jeg er plutselig blitt 100 år gammel.

Har du hørt om Pelle K? Sara Beauty Corner? Noodworks? Vareide? Glittergirls? Vær så snill, si nei.

Disse folkene er faktisk superkjendiser. Glem Mette Marit, Morten Harket og Marius Ødegård. De nye kjendisene står det ikke om i Se og Hør eller får reportasjer på God Kveld Norge (enda). Du finner de på YouTube.

Nordic Screens presenterte flere av de største norske YouTuberne og jeg har enda ikke helt kommet meg etter sjokket.

Pelle K er en sanger som filmer seg selv mens han synger coverlåter, ofte ikledd singlet og lange smykker, legger de opp på Youtube og får helt sinnykt mange views. Pelle K hadde 3 MILLIONER visninger den sista uka og over 500 000 abonnenter!

Pelle K nummer to på lista over de største norske YouTubeerne FØR Nico&Vinz og andre etablerte kjendiser.

Nummer tre på lista er Saras Beauty Corner. Sara er en vanlig norsk jente som liker å pynte neglene sine og lage smykker og har tilfeldigvis også nesten 500 000 abonnenter på videoene sine.

Det mest uforståelige, synes jeg, er disse spill-YouTuberne. Disse gutta, og jentene, filmer seg selv mens de spiller Minecraft, legger det ut på YouTube og får sinnsynkt mange views. Her er et eksempel fra Noobwork

Jeg visste jo at det fantes YouTube-kjendiser. Var det ikke sånn Justin Bieber ble fanget opp? Men at det satt ungdommer rundt omkring i norske bygder og byer og var superkjendiser bare i kraft av å være seg selv – det ante jeg ikke. Her har jeg virkelig gått glipp av noe.

Jeg må si at jeg blir imponert av disse YouTuberne. Mange av filmene er bra laget og de treffer jo åpenbart sin målgruppe. Hvorfor i all verden skal Pelle K melde seg på Idol? Han er jo allerede en superkjendis og tjener penger på det han driver med!

PS. Norges største YouTuber er TVNorge med over 3 millioner visninger i uka – på grunn av Ylvis og The Fox selvfølgelig. Se hele lista her

Flau vind

Lørdag kveld var jeg forberedt på en stressende og slitsom kveld da jeg dro på jobb klokka 19.30. Jeg har ikke for vane å dra på jobb på lørdagskveldene, men ettersom vi skulle kjøre Cecilia Brækhus på Pay Per View igjen så tenkte vi det ville komme en del reaksjoner. Eller Facebook-storm, som kalte jeg det i forrige blogginnlegg.

Forrige gang vi kjørte Pay Per View fikk vi 350 innlegg på Facebook på 12 timer og vi hadde ikke sjans til å klare å svare alle med den pågangen. På et tidspunkt måtte vi bare gi opp å svare.

Denne gangen, derimot, hadde vi bemannet opp. Jeg skulle også bistå og svare i sosiale medier og ikke sulle rundt i København som jeg gjorde sist.

Men saken er den at vi fikk en svært rolig kveld.

Det kom ca 28 innlegg på Facebook lørdag kveld. De fleste som skrev inn til oss var sinte ja, men vi hadde god tid til å svare alle som skrev til oss, til og med på oppfølgingsspørsmål. Det var jo nesten litt skuffende. Jeg hadde jo ofra lørdagskvelden for å takle en krise, en sosiale medier-storm, ikke for å svare på noen-og-tyve henvedelser. Det hadde kundeservice klart å svare på helt fint på egen hånd.

Vi hadde jo så klart gjort noen grep for å stilne kritikken fra sist, men at det norske folk skulle akseptere Pay Per View så fort, det overrasket oss.

Det vi lærte denne kvelden var at hvis vi gir gode, lange og argumenterende svar blir folk som regel mindre sinte. De begynte å diskutere med oss fremfor å skrive sinte og stygge ting og flere av samtalene endte på hyggelig vis.

God stemning på kundeservice natt til søndag:

Storm

Noen ganger stormer det litt, men det gjør ikke noe. Vi tåler at det blåser litt.

Som du kanskje har fått med deg så er ikke alle like fornøyde med oss på grunn av Pay Per View-produktet vårt. Og det er helt ok. Jeg skjønner at noen ikke liker at de må betale for et produkt de har fått sett gratis før. Men det at noen ikke liker det vi gjør, betyr ikke at det ikke er riktig å gjøre det for det. Du kan jo lese hvorfor jeg liker Pay Per View-konseptet her.

I kveld kjører vi igang på nytt. 299 for å se boksedronningen i aksjon og jeg skal sitte sammen med sosiale medier-teamet vårt og svare folk på Facebook fra klokken 20.00 til ca 02.00.

Vanligvis er det vårt kundeservice-team som svarer alle kundehenvendelser på sosiale medier, men ettersom jeg vet det kommer til å bli mye kok synes det er fint å kunne bidra. For det første er det en veldig hyggelig gjeng å sitte sammen med og for det andre så liker jeg å svare kundene våre på sosiale medier.

Strategien i dag er egentlig bare å være tilstede. Vi skal svare på spørsmål og vise at vi bryr oss om de som skriver inn til oss. Alle skal få svar så langt vi rekker over alt. Vi vet at vår tilstedeværelse og våre svar ikke vil endre alles mening, men vi skal i alle fall vise at vi tar dette på alvor.

Hvis du vil få med deg hva alt dette maset handler om så ta en titt på vorspielsendingen som starter i kveld på Viasat 4 klokken 21.00. Pay Per View-eventet starter ca 23.30.